hits



mai 2018

Norwegian Cheer League og NM

Trailer fra rets NM, eller bedre sakt Norwegian Cheer League. Dette er en annen kategori som man ogs m kvalifisere seg for, men man kan ikke vinne tittelen Norgesmestere. Dette er p grunnlag av at vi stiller i noe som kalles level 5, og ikke i det hyeste levelet som er level 6. Som jeg har fortalt fr s er laget OCT Galaxy Eclipse nytt i r. Her har det vrt utvere med ingen erfaring til utvere med en del erfaring. Godt blandet drops, men dette har medfrt noen veldig artige treninger ogs. For en gjeng det er som gr p Eclipse! Virkelig digger folka! Her er en trailer jeg satt sammen.

I r har jeg ogs vrt s heldig f vre med i et trenerteam! Har hatt det s gy og lrt utrolig masse igjennom sesongen! Jeg har trent det ene juniorlaget som ogs har vrt en god blandet drops, nybegynnere og mer erfarne. Har funnet ut at det vre trener er virkelig et av mine beste valg hittil i livet, kan virkelig se for meg selv i en slik jobb videre i livet! ( Skulle bare nske ME-hjernen ikke begynner ta over for tiden.. MEN uansett! ) .. Her er noen bilder fra helgen med disse jentene!

OCT Galaxy sitt topplag, Shine, gjorde en super bra jobb i r! De slo flere lag og selvom de selv ikke var s fornyde med noen fall osv, s gjorde virkelig opp p deres siste konkurranse i verdensmesterskapet n nylig. Men det forteller jeg om senere. Lillesster er ogs med p dette laget i r, og jeg er s stolt!

Og alt i alt s gjorde lagene en bra jobb! Denne konkurransen er alltid en stor opplevelse og man nsker virkelig nyte hvert sekund. Som i tidligere innlegg s var ikke dette s lett for meg i r, men er absolutt ikke noe man vil g glipp av om man kvalifiserer seg. rets hydepunkt innenfor cheerleading! 

Over my head

Da har jeg kommet meg til biblioteket i bydelen der kjresten min bor. Han har endelig kommet tilbake til Oslo, og skal jobbe her igjennom hele sommeren. Han har eksamener hver uke n ut mai s stakkars fr bare jobbe p. Imens jeg prver bruke tiden effektiv og tar igjen litt p bloggen. 

Slik som overskriften sier s har ting vrt litt too much. En opplevelse jeg hadde som var ganske ubehagelig var p NM, noe jeg skal fortelle om i senere innlegg, men i forhold til fr var det ikke lett delta slik jeg nsket. Me-hjernen var p plass og omtket meg ca 50 % s det gikk pushe seg, MEN... Dag 2 ble det virkelig ille.. Mistet flelser i kroppen og den krevde at den fikk legge seg rett ut. Heldigvis hadde klokken blitt en del nr dette skjedde, s jeg kunne vre p hotellrommet uten at det gikk utover laget eller jentene jeg trente. Men sove kunne jeg ikke, for nr jeg lukket ynene var det som at jeg forsvant. Var for sliten for kunne sove... Som at hjernen bare svevde ut av kroppen og det ble helt stille.. Borte.. Bare ingenting.. Aldri vrt borti liknende, men kom meg ut av den sonen trygt med noen slitne redde trer under dynen og en smertefull og skjelvende kropp. S snn kan det g nr man pusher seg for langt og ikke tar hensyn til kroppen.. Bare nsker og iver etter nye opplevelser.. Det er s typisk meg!

Heldigvis gr hverdagen egentlig ganske greit n. Jeg fler meg tryggere enn sist jeg blogget, for jeg har vrt ett par turer bort til asker og unicare friskvernsklinikk. Jeg har ftt tilbud om rehabilitering og dette begynner faktisk allerede i neste uke! Jeg er s spent! Alt jeg har blitt fortalt om dette virkelig som midt i blinken for meg! Endelig ftt trua p at jeg kan med tiden komme meg ut i vanlig jobb uten slite meg ut og bli sykere. Er s godt ikke fle seg alene! For disse folka veit hva de prater om etter mange rs erfaringer med ME- pasienter.

S jeg ser lyset og har det alltid med meg i bakhodet UANSETT hvor langt nede jeg kan komme. Det som har gjort meg s ille og fravrende denne perioden er at jeg har pnet meg enda mer for sykdommen. Begynner godta litt mer og mer.... Alt har vrt snudd om p hodet siden sist, alt ved meg har vrt rart, skummelt og tungt denne perioden. Er s glad jeg har klar pushe igjennom leger og nav og vrt sta p denne fronten, n kan jeg endelig roe ned la nav behandle saken. Ikke noe mer jeg kan gjre, bare vente. Jeg ser virkelig frem til at det konomiske blir stabilt, flytte til Bergen og forhpentligvis bli frisk og klar for arbeidslivet og studier igjen. Er virkelig sta p denne fronten! Jeg vil ikke la denne sykdommen vare, vil ikke at den skal f utvikle seg mer og ta mer av livet mitt. Vet det er f som blir friske, men vet at det er virkelig mulig leve bra med sykdommen om man jobber for det og fr riktig hjelp. Jeg velger hvertfall ha trua p det! 

Design av:


  • INGVILD AASHEIM