hits



februar 2018

Lkka Tattoo is the place

Heihei, n har nok en dag gtt. I dag jeg vrt med Emma til Lkka Tattoo som ligger i Sndre Gate 12A i Oslo. Tok noen timer bli ferdig.. OKey det tok halve dagen nesten haha! Men i dag var det s f der inne, rolig atmosfre, god sofa, gode stoler og bare avslappende. S det tok heldigvis ikke s mye energi som jeg var redd for at det kunne ta. Bare kost meg i dag! De ansatte er s flinke og trivelige, kunne nesten hengt der bare for kosen sin skyld. Kan virkelig anbefale dette stedet. Spesielt ettersom at dette ikke er frste turen vr hit. :)

Etter et titalls dansevideoer p youtube av gruppa jabbawockeez, masseskravling, litt leilighetsk p finn.no, sommeren reiseplanlegging, litt mat, caprisonne, musikk, film p ipaden som gikk tom for strm ganske fort.. S jaa.. Da ble tatoveringen ferdig tilslutt. Selv nsker jeg ikke ha tatovering p min egen kropp, men Emma ble super fin! Her er skissen av tatoveringen! (Glemte ta bilde av selve resultatet hehe.. BRAVO TOO MEE..)

Btw, jeg har ftt langt hr! Hadde ikke helt ftt med meg det fr i dag, merkelig!

 

Team Gurthild - London 2017 - Day 2

Da har jeg endelig vknet opp, og klar for en ny dag.. Snn ca hvertfall haha. N er hvertfall dag 2 av Londonturen lastet opp og klar for vises frem. Vet ikke helt nr dag 3 kommer da jeg m bruke alle kreftene mine i hallen fremover. Er snart NM/NCL s planen er gjre mitt beste for vre frisk og rask med laget, s godt det gr. Selvom jeg m ta det med ro for ikke delegge meg helt, s har jeg ikke hjerte til droppe denne konkurransen. Vil g hardt utover stuntegruppene mine om jeg ikke er med, man er jo s avhengig av hverandre p cheerleading. Fr heldigvis slappe av og litt tilpasset av trenern for at jeg skal klare meg igjennom dette. S jeg tror dette kommer til g fint, hper jeg ikke ligger rett ut og drlig all den tid jeg ikke pusher meg ut p trening.. Huff.. Kryss fingrene for meg! 

Team Gurthild - London 2017 - Day 1

I en av mine bloggfrie perioder drev Team Gurthild vlogget som bare det. For de som ikke vet hva Team Gurthild er s er det kort forklart en intern humor mellom Emma og meg. Dette oppsto p en tidligere jentetur til Rhodos, men det kan jeg fortelle om senere. I fjor sommer dro hvertfall Emma og jeg p tur til London, vr frste tur alene sammen. Var utrolig gy! Vi filmet gjennom hele oppholdet, og n er jeg endelig i gang med sette sammen klippene til en film. Her er hvertfall dag 1 av reisen! 

Look Back Couple Time

Valentine, den 14 februar, kom kjresten p besk i Oslo. Utrolig godt ha han hjemme for en liten periode, men tiden gikk dessverre alt for fort. Men vi har kost oss med kino sammen med lillesster Sunniva, sett "The greatest Showman". Vi har prvd oss p langrenn, selvom jeg fort ble for syk for dette underveis.. Hehe.. Vi har vrt p besk hos faren hans der hans bitte lille lillesster fikk sin 1 rs bursdagsgave, vi spiste god mat og blbrsmoothie til dessert. Jeg mtte ofc snike meg en tur ut med Emma imens Morten gamet litt, for Emma er jo dritkul! Vi dro med oss Kris, kompisen til Morten og min lagkamerat p cheer, til sverige en tur for litt shopping, selvom jeg sov hele veien til og fra haha. Jeg er s kul. Vi fikk ogs med oss guttegjengen ut til Oslo bar og bowling for litt biljard og bowling etterfulgt av pizza hjemme. Har hatt det helt supert! Selvom alle de timene som er til overs, som ikke er nevnt, har blitt borte til soving for min del. Utrolig hvor slapp og sliten jeg er, heldigvis er kjresten super forstelsesfull og rett og slett den verdens beste jeg kunne hatt ved min side.

Liza make my day

Jeg vil fortelle om en videoblogger jeg har ftt helt dilla p. Sstera mi viste meg for noen uker siden en video av Liza Koshy, hun har mange artige opplastninger p youtube og jeg ler som bare rakkern selv p en drlig dag. Hun har litt spesiell humor, men m innrmme at jeg er helt inn love with it! Noen som har sett p videoene hennes fr? 

Her er noen av vloggene, eller g inn her for se alle: https://www.youtube.com/channel/UCxSz6JVYmzVhtkraHWZC7HQ

 

The truth hits me like...

Jeg har alltid prvd ikke kjenne etter. Tenke p det. Gi det fokus. Mitt liv er slik jeg gjr det til. Og her kunne jeg hatt ramset opp et hundretalls med positive og selvhevene quotes. Men selv med all positive tanker, latter og glede, frisk luft og aktiviteter s har jeg egentlig rett og og slett vrt p stedet hvil. Helt til legen sendte meg til ME spesialisten.. Det var bde en befrielse bli henvist dit med tanke p at det kom en ny mulighet for f litt tips og triks for hverdagen, men samtidig skummelt, for jeg vil jo ikke f denne diagnosen... Og sjansen var jo der med tanke p at jeg er spas mye sliten og det kognitive (hukommelsen, konsentrasjon, sprket, tilstedevrelse etc..) har ikke vrt i samarbeid med resten av meg de siste rene... 

Som jeg har skrevet allerede s fikk jeg alts denne diagnosen. Jeg klarer gjre ting i hverdagen, og er heldig som ikke har alvorlig versjon av sykdommen. Men allikevel er det mye som m omstilles.. Jeg har ftt beskjed om ikke pushe meg p jobb og treninger, planlegge aktivitetene mine som  eksempel g en tur med boffen eller dra p cafe skal n planlegges slik at jeg har hvilt nok i forkant og hviler nok i ettertid... Jeg fler meg egentlig ikke s syk. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har en innstilling om at jeg nekter vre syk eller hva det er.. Men jo mer jeg lytter til kroppen og pner meg for virkeligheten jo verre blir det. Det er skummelt! Ikke misforst, jeg er ikke frisk selvom jeg pusher meg rundt i hverdagen og lar vre lytte til kroppen. Er tross alt dette som har gjort meg verre med rene.  Som sakt er det veldig rart omstille seg, spesielt n som jeg planlegger flytte til Bergen til hsten. Jeg hper jeg snart klarer f alt p plass, hodet er rett og slett helt forvirret av alt sammen. Det godta at man er syk og m vre forsiktig, det er ikke lett.. 

Actionshoot Cheer

Selvom jeg ikke alltid orker trene selv, er jeg gjerne med ser p klubbens andre senior lag Shine. Det er her Sunniva, min lillesster, trener. Fra tid til annen tar jeg med kameraet mitt og ver meg p actionshoots, synes dette er super gy!

 

admission...

Siden sist har det nye ret kommet, og det ble feiret med familie, venner og kjresten. Nr klokken ble slagen var vi en tur ut for se raketter, hygge oss og ta litt bilder.

 

Tiden etter har jeg vrt litt p treninger og trent jentene mine, tatt trenerkurs, besk kjresten i Bergen samtidig som influensa slo seg kraftig ls med hy feber og alt, jeg har fylt 23 r, hatt flere vakter i barnehagen som vikar og deltatt p konkurranse med klubben i cheerleading . Apropo barnehagen.. Stortrives virkelig, har faktisk aldri hatt det s bra i en jobb fr som jeg har n. Sendte til og med en melding til sjefen etter en dag p jobb for skryte av hvor flott arbeidsplass det er. Er s herlige barn og ansatte der, oppleggene er supre og er alltid p jobb med et smil!

Hoftene mine har vrt ganske s i sjakk, utrolig deilig flelse! Ingen smerter eller vondter p en stund i flge av dysplasi og belastning p musklene, men det er kanskje fordi jeg har hatt en god hvilepause i flere uker n fra trening pga eksplosjon av smerte en periode... Men men, nyter friheten ved ingen bekymringer s lenge jeg kan. Hvertfall nr det kommer til det omrdet.

Men jeg m jo innrmme at jeg har en utrolig drlig nyhet. Er vel ikke helt en nyhet, da jeg har visst dette i en uke n, men for denne bloggen (selvom jeg skriver den til meg selv for hukommelsens skyld) s blir det vel en nyhet.. Jeg var hos Gunnar, spesialist for Myalgisk encefalomyelitt / ME, og fikk beskjed om at jeg har dette... Jeg liker ikke tenke p hvor sliten jeg egentlig er og innrmme for andre og meg selv at jeg pusher meg hver sekund i hverdagen... feller raskt trer nr det blir for mye inntrykk, smerter i kroppen og spesielt i leddene mine under for mye aktivitet, ligger unormalt mye i sengen/sofen for bare vre 23 r, sliter med huske/konsentrere/regne og bare vre tilstede i yeblikket.. Er s mye rare og irriterende greier i hverdagen som jeg automatisk nekter fokusere p. Jeg vil vre som de andre flest. God p skolen, i jobb, vre med venner og trene ordentlig, ha energi til vre en god rollemodell for barna p jobben og som trener i klubben, kunne kle meg og sminke meg fint hver dag, vre aktiv p sosiale medier hele tiden, gjre en ekstra innsats for familie, venner, kjresten og samfunnet/verden over. 

For har vrt s mye syk og skadet med tiden som har gtt at dette blir nesten for mye for hodet mitt forst. Men jeg prver ta det til meg... For ikke bli verre, noe jeg n vet at jeg kan bli.. Alvorlig verre.. De som har den verste versjonen av ME ligger i et mrkt rom og tler ingen inntrykk. Det nekter jeg skal skje meg.. S jeg har begynte prve endre meg litt. Slutte pushe meg selv og lytte mer p kroppen. Er ikke noe vits i strebe etter fle at jeg er p lik linje med folk rundt meg.. Jeg m bare begynne godta at jeg er meg, med mine positive og negative sider. Et sammensatt menneske som m ta det mer med ro for bli frisk.. Og selvom jeg ikke klarer omstille meg snn over en uke, s skal jeg klare det. Ved sttte fra legene mine og nav (forhpentligvis), s skal det ordne seg.. (Det konomiske er jo tross alt noe av det som gjr at jeg sliter meg ut mest.) Kanskje jeg klarer f nok ro i hverdagen til klare lese ett fag og etterhvert komme videre i utdanningen? Kanskje jeg kan endelig, etter fem r som fengslet i vg3 studiespesialisering, snegle meg videre mot vitnemlet hvis jeg slutter pushe meg selv og strebe etter alle andre? At denne diagnosen kan hjelpe meg til klare sjonglere jobb, skole, familie, venner, trening, kjreste, fritidshygge og liknende med tiden? Fy sren det hadde vrt en drm! Bare tanken p 100% jobb og familielivet, det standar A4 livet, er noe jeg faktisk kan oppn? Isfall tror jeg at jeg har tatt frste skrittet mot dette n, bde innrmmet at jeg sliter fysisk og psykisk mtp p ME og i tillegg har begynt pne meg litt for fle p utmattelsen.. Skummelt? JA! Men ndvendig....

 

Design av:


  • INGVILD AASHEIM