hits



Over my head

Da har jeg kommet meg til biblioteket i bydelen der kjresten min bor. Han har endelig kommet tilbake til Oslo, og skal jobbe her igjennom hele sommeren. Han har eksamener hver uke n ut mai s stakkars fr bare jobbe p. Imens jeg prver bruke tiden effektiv og tar igjen litt p bloggen. 

Slik som overskriften sier s har ting vrt litt too much. En opplevelse jeg hadde som var ganske ubehagelig var p NM, noe jeg skal fortelle om i senere innlegg, men i forhold til fr var det ikke lett delta slik jeg nsket. Me-hjernen var p plass og omtket meg ca 50 % s det gikk pushe seg, MEN... Dag 2 ble det virkelig ille.. Mistet flelser i kroppen og den krevde at den fikk legge seg rett ut. Heldigvis hadde klokken blitt en del nr dette skjedde, s jeg kunne vre p hotellrommet uten at det gikk utover laget eller jentene jeg trente. Men sove kunne jeg ikke, for nr jeg lukket ynene var det som at jeg forsvant. Var for sliten for kunne sove... Som at hjernen bare svevde ut av kroppen og det ble helt stille.. Borte.. Bare ingenting.. Aldri vrt borti liknende, men kom meg ut av den sonen trygt med noen slitne redde trer under dynen og en smertefull og skjelvende kropp. S snn kan det g nr man pusher seg for langt og ikke tar hensyn til kroppen.. Bare nsker og iver etter nye opplevelser.. Det er s typisk meg!

Heldigvis gr hverdagen egentlig ganske greit n. Jeg fler meg tryggere enn sist jeg blogget, for jeg har vrt ett par turer bort til asker og unicare friskvernsklinikk. Jeg har ftt tilbud om rehabilitering og dette begynner faktisk allerede i neste uke! Jeg er s spent! Alt jeg har blitt fortalt om dette virkelig som midt i blinken for meg! Endelig ftt trua p at jeg kan med tiden komme meg ut i vanlig jobb uten slite meg ut og bli sykere. Er s godt ikke fle seg alene! For disse folka veit hva de prater om etter mange rs erfaringer med ME- pasienter.

S jeg ser lyset og har det alltid med meg i bakhodet UANSETT hvor langt nede jeg kan komme. Det som har gjort meg s ille og fravrende denne perioden er at jeg har pnet meg enda mer for sykdommen. Begynner godta litt mer og mer.... Alt har vrt snudd om p hodet siden sist, alt ved meg har vrt rart, skummelt og tungt denne perioden. Er s glad jeg har klar pushe igjennom leger og nav og vrt sta p denne fronten, n kan jeg endelig roe ned la nav behandle saken. Ikke noe mer jeg kan gjre, bare vente. Jeg ser virkelig frem til at det konomiske blir stabilt, flytte til Bergen og forhpentligvis bli frisk og klar for arbeidslivet og studier igjen. Er virkelig sta p denne fronten! Jeg vil ikke la denne sykdommen vare, vil ikke at den skal f utvikle seg mer og ta mer av livet mitt. Vet det er f som blir friske, men vet at det er virkelig mulig leve bra med sykdommen om man jobber for det og fr riktig hjelp. Jeg velger hvertfall ha trua p det! 

Ingen kommentarer


Skriv en ny kommentar





Design av:


  • INGVILD AASHEIM