This Is More Than A Dream

For ca 3 år tilbake lå jeg på Ullevål sykehus, i en hvit seng som kunne trilles rundt, i et rom fult av ukjente eldre pasienter, nåler og ledninger var festet til kroppen min og ikke minst fikk jeg jevnlig dosering av bedøvende smertestillende. Jeg orket såvidt å ha besøk av min nærmeste familie, jeg kastet opp jevnlig og klarte såvidt å bevege meg. Jeg hadde vært gjennom en 5 timers lang operasjon, derav 5 kirurger som kjerte, hakket, vred og skrudde i meg. 

Jeg ble født med hofteleddsdysplasi, og det var starten på det hele. Heldigvis hjalp behandlingen jeg fikk som baby en god stund. Jeg rakk å bli 17 år før det smalt skikkelig til, og hverdagen ble plutselig snudd på hodet. Jeg ble introdusert for cheerleading når jeg var 16 år, og jeg ble virkelig bitt av basillen. Jeg var på treninger via den flotteste klubben Oslo Cheerteam Galaxy alt fra 3-5 ganger i uken. Trente og pushet meg. Hoppet rett inn i et erfarent lag, og overgangen var ganske stor. Men fy søren som jeg elsket dette her!




Men en dag, under en joggetur med laget begynte hoftene å gjøre vondt. Et merkelig sted i hoftene på begge sider, men den ene siden var det noe ekstra rart med. Men jeg valgte å fortsette å løpe, for jeg skulle ikke være den som ga opp bare av litt vondter. Jeg begynte etterhvert å henge litt etter de andre, for det ga seg ikke.. Men tilslutt som smertene ble ille, valgte jeg å spurte inn mot mål istedenfor å la smertene knekke meg. Men plutselig sa det STOPP.

Etter denne dagen slet jeg med å gå, jeg haltet bortover dit jeg skulle. Jeg klarte ikke trene mer med laget, jeg satt bare på sidekanten å tøyde hoftene. Det var det eneste som ikke gjorde vondt. Men ettersom tiden gikk måtte jeg gi meg, var ikke vits i å håpe på å kunne fortsette mer. 

Men nå, 5 år etter denne hendelsen har jeg klart noe ingen trodde jeg skulle klare. Jeg har ikke bare bevist for de mange forskjellige fysioterapeutene jeg har hatt at jeg klarte å komme tilbake, men også megselv, som etter lang tid har fått høre at jeg aldri skulle klare å løpe igjen og hvertfall ikke drive med cheerleading. Men nå, dagen før jeg dro på jentetur med mamma og lillesøster, klarte jeg å gjøre flikk flakk helt alene på trampolinen!!! Og jeg er så absolutt klar for å trene cheerleading til høsten i gamleklubben OCT Galaxy, ikke minst har jeg fått tildelt en jobb som trener også! This Is More Than A Dream! <3

Én kommentar


Victoria Larsen
-28.07.2017 kl:00:04


Så gøy!! :)

Skriv en ny kommentar





Design av:


  • INGVILD AASHEIM
  • hits