hits



Why is it like this?

Jeg visst hatt noen bloggfrie dager i det siste, da jeg har rett og slett ikke har vrt helt stabil... Jeg er som en sprettball av og til, da jeg er kjempe positiv og avslappet et sekund og om en liten fillesak som en at kroppen plutselig stikker steder den ikke skal skremmer meg eller om min far bare vil diskutere litt med meg, s blir hele humret vendt om til det motsatte. Jeg m nesten le av meg selv nr jeg tenker p det, for etter min mening er det litt teit og pussig. Jeg tror det kan komme av at jeg begynner bli meget lei og sliten av s rolige dager uten at det skjer noe spennede eller morsomt. Jeg har erfart at om jeg prver vre litt aktiv og skape litt gy s fr jeg en smell etterp som straff. Jeg er vel blitt litt redd for antrenge meg, da det behagligste for kroppen faktisk er ligge i ro.



Jeg har vel egentlig vrt litt trist ogs kan jeg innrmme, da jeg savner vre med gode venner hver dag, trening og beskymringslse dager rett og slett. Er jo en enorm omvelting i livet og vre s aktiv og opptatt til bli mye for meg selv inne og i ro. Den strste plagen min her og n er vel at jeg ikke vet noe! Jeg vet ikke hundre prosent hva som feiler meg, om jeg blir helt frisk eller om jeg klarer g p skolen neste hst..! Jeg har hatt tendens til bli sur p megselv ogs fordi jeg blir trist nr det er s mye jeg faktisk burde smile for, jeg er jo ikke dende! Men slike dilemaerer vel rett og slett meg i et nttskall, haha! Kommer jo ikke akkuratt noe godt ut av bli sur heller. Men snn har det bare blitt, og ting er jo hva man gjr det til, s mitt nye prosjekt n er virkelig ta meg sammen og hente tilbake positiviteten og optimisten i meg!

Men ikke missforst meg, jeg er ikke vennels eller kvalifisert soffa-sliter helt enda. I gr s endte jeg opp med snakke i telefon i nesten to timer med en kompis, og jeg skjnner ikke at tiden kunne fly s fort! S det er jo et godt tegn at han holdt ut med meg s lenge, haha! I tillegg s hadde jeg verdens kosligste helg! Jeg mtte en fyr som jeg er veldig glad i ute i Oslosentrum, da han hadde reist i flere timer bare for beske meg. Er ikke det koselig s vet ikke jeg! Har virkelig hatt ups and downs i kjrlighetslivet de siste to rene, men denne gangen har jeg virkelig hatt flaks og tror ikke det finnes noen bedre der ute for meg enn denne personen. Ble sklart liggende rett ut etter helgen men det var aboslutt verdt det!

Noe som ikke var fullt s bra, var sykehus besket mitt i gr... Jeg sto opp grytidlig for ta rntgenbilder og hadde en ventetid p over tre timer fr jeg endelig fikk komme inn til ortopeden p sykehuset. Jeg m innrmme at jeg kom ut med flere beskymringer og sprsml enn da jeg gikk inn. Fikk vel egentlig ikke srlige svar p noe av det jeg lurte p heller og mine hye forventinger til denne timen jeg hadde ventet p i flere mneder ble vel bare rakt ned til grusen med en gang. Eller sppas ille var det vel ikke, men jeg flte ihvertfall ikke stor glede og lettelse da jeg gikk ut. Jeg har ihvertfall kanskje noe skade i korsryggen i tillegg til dysplasien, noe jeg ikke hadde tenkt over tidligere i det hele tatt, men som virker litt innlysende n. Og jeg fikk beskjed om at en operasjon kunne vre aktuelt, men dette var avansert og ikke minst veldig farlig fikk jeg beskjed om, s da mtte jeg tenke meg nye om...For si det snn, s har jeg meget lite lyst til sette kroppen min p operasjonsbenken og ikke vite om de vil skade meg mer eller gjre meg LITT bedre!...




Ingen kommentarer


Skriv en ny kommentar





Design av:


  • INGVILD AASHEIM