Ærligheten som mange skjuler

"What to do when Im stucked home.." var det første jeg tenkte på når jeg sto opp i dag. Det tok nok  ikke mange minuttene før jeg innså at jeg måtte være enda mer i ro i dag enn de tidligere veldig rolige dagene.. Det stikker og er ekstra ømt i kroppen i dag uten noen spesiell grunn, med strålinger helt ned til beina, ubehaglig å bevege hoftene og korsryggen er vond og støl. Og psykisk er jeg helt utbrendt. Det krever så enormt mye energi å stå i mot smertene og av og til bare ubehaglighetene og vri bort tankene til noe positivt som kan overdøve alt det negative. Av og til føles det ut som om jeg har like dårlig kropp som en 80 år gammel dame.. Men jeg er takknemlig for at jeg slipper smertene jeg konstant hadde gjennom hele sommerferien, takk Gud for det! Jeg tror ikke det kan forestilles om man ikke har opplevd konstant smerte over lang tid før.

Jeg synes det er trist å ikke huske hva jeg har gjort de siste dagene, hodet mitt blir jo også påvirket da jeg også er psykisk sliten i topplokket etter mye annet unødvendige påvirkninger jeg har fått fra andre gjennom tiden, men når det gjelder akkuratt det så har det blitt bedre, alt har roet seg det siste året. Ikke helt, men nok til at jeg ikke blir særlig påvirket av det lenger.For det som er det værste når man er utbrendt psykisk som jeg har vært ett par ganger allerede i mitt korte liv er skadene man sitter igjen med i ettertid... Om man kan kalle det det. Heldigvis klarer jeg somregel å dytte dette unna og erstatte det med masse positivitet og takknemlighet isteden, men det vil alltid ligge inni meg å være klar til å komme frem om jeg blir trist eller deprimert. Da man desverre vil falle enda dypere enn det man ville gjort om man ikke hadde sperret alle følelsene og frustasjon inne. Jeg missliker sterkt å bruke tiden på å klage og være sur, når det er så mye goder vi har som nordmenn og ikke minst livet i seg selv er jo en gave!

Da jeg virkelig elsker faget psykologi har jeg studert dette for å holde meg selv oppe i ett par år, men jeg begynner å skjønne at det lureste av alt er å komme seg til en psykolog og få ut alt som gjemmer seg inni meg som jeg nesten ikke engang husker fordi det er så mye... Men det er lettere sakt enn gjort...






Én kommentar


Maria
-12.10.2013 kl:18:53


Halla!!!!! Før jeg sier noe annet at denne bloggen er den mest spennende blogggen på heile blogg, og det er ikke smisking! Unnskyld virkelig at jeg ike har kommentert de andre gangene jeg har vært å lest her men noe gannger så er jeg bare litt trøtt å så lar man være. Fordi det er sykt munge dume som skriver og kommenterer. Jeg har nemlig selv fått frekkje komenterer da jeg hadde blogg. Det var dypt vondt. Jeg håper veldig at du ikke får noen frekke komentarer og at du får en million ganger flere greie kommentarer. Da jeg ikke lenger har side tennkte jeg å bare dele ein lenke til en konk som jeg nettopp har meldt meg på. Premmien er et gave kort. Jeg håper kjempe sterkt at jeg viner, men lykke så håper jeg at du skal! Det hadde vært veldig kjekt om du testet den!

Skriv en ny kommentar





Design av:


  • INGVILD AASHEIM
  • hits