cheerm

Trailer fra årets NM, eller bedre sakt Norwegian Cheer League. Dette er en annen kategori som man også må kvalifisere seg for, men man kan ikke vinne tittelen Norgesmestere. Dette er på grunnlag av at vi stiller i noe som kalles level 5, og ikke i det høyeste levelet som er level 6. Som jeg har fortalt før så er laget OCT Galaxy Eclipse nytt i år. Her har det vært utøvere med ingen erfaring til utøvere med en del erfaring. Godt blandet drops, men dette har medført noen veldig artige treninger også. For en gjeng det er som går på Eclipse! Virkelig digger folka! Her er en trailer jeg satt sammen.

I år har jeg også vært så heldig å få være med i et trenerteam! Har hatt det så gøy og lært utrolig masse igjennom sesongen! Jeg har trent det ene juniorlaget som også har vært en god blandet drops, nybegynnere og mer erfarne. Har funnet ut at det å være trener er virkelig et av mine beste valg hittil i livet, kan virkelig se for meg selv i en slik jobb videre i livet! ( Skulle bare ønske ME-hjernen ikke begynner å ta over for tiden.. MEN uansett! ) .. Her er noen bilder fra helgen med disse jentene!

OCT Galaxy sitt topplag, Shine, gjorde en super bra jobb i år! De slo flere lag og selvom de selv ikke var så fornøyde med noen fall osv, så gjorde virkelig opp på deres siste konkurranse i verdensmesterskapet nå nylig. Men det forteller jeg om senere. Lillesøster er også med på dette laget i år, og jeg er så stolt!

Og alt i alt så gjorde lagene en bra jobb! Denne konkurransen er alltid en stor opplevelse og man ønsker virkelig å nyte hvert sekund. Som i tidligere innlegg så var ikke dette så lett for meg i år, men er absolutt ikke noe man vil gå glipp av om man kvalifiserer seg. Årets høydepunkt innenfor cheerleading! 

Da har jeg kommet meg til biblioteket i bydelen der kjæresten min bor. Han har endelig kommet tilbake til Oslo, og skal jobbe her igjennom hele sommeren. Han har eksamener hver uke nå ut mai så stakkars får bare jobbe på. Imens jeg prøver å bruke tiden effektiv og tar igjen litt på bloggen. 

Slik som overskriften sier så har ting vært litt too much. En opplevelse jeg hadde som var ganske ubehagelig var på NM, noe jeg skal fortelle om i senere innlegg, men i forhold til før var det ikke lett å delta slik jeg ønsket. Me-hjernen var på plass og omtåket meg ca 50 % så det gikk å pushe seg, MEN... Dag 2 ble det virkelig ille.. Mistet følelser i kroppen og den krevde at den fikk legge seg rett ut. Heldigvis hadde klokken blitt en del når dette skjedde, så jeg kunne være på hotellrommet uten at det gikk utover laget eller jentene jeg trente. Men sove kunne jeg ikke, for når jeg lukket øynene var det som at jeg forsvant. Var for sliten for å kunne sove... Som at hjernen bare svevde ut av kroppen og det ble helt stille.. Borte.. Bare ingenting.. Aldri vært borti liknende, men kom meg ut av den sonen trygt med noen slitne redde tårer under dynen og en smertefull og skjelvende kropp. Så sånn kan det gå når man pusher seg for langt og ikke tar hensyn til kroppen.. Bare ønsker og iver etter nye opplevelser.. Det er så typisk meg!

Heldigvis går hverdagen egentlig ganske greit nå. Jeg føler meg tryggere enn sist jeg blogget, for jeg har vært ett par turer bort til asker og unicare friskvernsklinikk. Jeg har fått tilbud om rehabilitering og dette begynner faktisk allerede i neste uke! Jeg er så spent! Alt jeg har blitt fortalt om dette virkelig som midt i blinken for meg! Endelig fått trua på at jeg kan med tiden komme meg ut i vanlig jobb uten å slite meg ut og bli sykere. Er så godt å ikke føle seg alene! For disse folka veit hva de prater om etter mange års erfaringer med ME- pasienter.

Så jeg ser lyset og har det alltid med meg i bakhodet UANSETT hvor langt nede jeg kan komme. Det som har gjort meg så ille og fraværende denne perioden er at jeg har åpnet meg enda mer for sykdommen. Begynner å godta litt mer og mer.... Alt har vært snudd om på hodet siden sist, alt ved meg har vært rart, skummelt og tungt denne perioden. Er så glad jeg har klar å pushe igjennom leger og nav og vært sta på denne fronten, nå kan jeg endelig roe ned å la nav behandle saken. Ikke noe mer jeg kan gjøre, bare å vente. Jeg ser virkelig frem til at det økonomiske blir stabilt, flytte til Bergen og forhåpentligvis bli frisk og klar for arbeidslivet og studier igjen. Er virkelig sta på denne fronten! Jeg vil ikke la denne sykdommen vare, vil ikke at den skal få utvikle seg mer og ta mer av livet mitt. Vet det er få som blir friske, men vet at det er virkelig mulig å leve bra med sykdommen om man jobber for det og får riktig hjelp. Jeg velger hvertfall å ha trua på det! 

Da er dag nr 1 med min flotte nye farge kommet! Lættis å se hvordan all overflødig bronzing skylles av i dusjen den første gangen, men da har jeg opplevd det også! I dag har også verdens beste kjæreste bursdag! WOHOOOO! Dessverre er han i Bergen, men sitter klar med telefonen og skal ringe med en gang han er finito på skolen! 

På tirsdag var det nest siste trening før den store konkurransen, og vi begynner å bli klare :) Selv med litt skader, nye utøvere og sykdom så kjører vi på vi!

Nå i helgen er det NM / NCL for de som kvalifiserte seg tidligere i sesongen. Med tanke på dette har det pågått og enda pågår en kampanje som heter ICheerFair. Dette går ut på å jobbe med antidoping i sporten og fair play innenfor og utenfor klubbene. Dette er frivillig for alle lag og klubber, men anbefales. Laget jeg er med å trener har meldt seg på, og vi poster alt inne på instagram kontoen våres. - se her - Det krever litt innsats, men må si det er en veldig artig og koselig ting å drive med.

To av oppgavene i kampanjen er Make A New Friend, her skal man dedikere en trening til et lag man ønsker å bli bedre kjent med :) Den andre posten dere ser under igjen er oppgaven med teamwork, jentene synes at dette har vært veldig gøy!

Den siste tiden har jeg følt ekstra mye på overgangen fra å være meg som pusher meg selv overalt til å føle på kroppen og lystre deretter. Det høres ikke så ille ut men.. Det oppleves veldig sterkt, ekkelt, usikkert og skummelt.. Det går veldig utover psyken, spesielt det å ikke pushe meg på jobb og måtte vente på møte med nav for å vite mer om det økonomiske. Det er ikke gøy at all. Men slik er nå livet, det går opp og ned og hit og dit.

Uansett, den tiden som har vært nå har jeg bladd igjennom youtube kanal til en venninne på laget som heter Ingrid aka Kira.- Se kanalen her - Hun er en utrolig tøff og god jente som stråler hele tiden. Sprer så mye glede og ja.. Poenget er hvertfall at hun har postet video av da vi var på karpe diem backstage sammen i fjor fra Oslo Spektrum! Dette er en video jeg gjerne vil dele med dere, for det har jeg ikke fortalt så mye om her på bloggen fra før :) så da sier jeg bare snurr film :D

Klubben min sitt unike trenings tøy er noe som jeg ikke kan annet enn elske! Elsker alle fargene, stoffet, hvordan det sitter på kroppen og rett og slett at det er et unikt sett for oss innad i klubben. En morsom fact er at klubben har steget til 200 medlemer siden i fjor, da var det 160! 

Se mer info om klubben her ->  OCT Galaxy Cheerklubb 

Heihei, nå har nok en dag gått. I dag jeg vært med Emma til Løkka Tattoo som ligger i Søndre Gate 12A i Oslo. Tok noen timer å bli ferdig.. OKey det tok halve dagen nesten haha! Men i dag var det så få der inne, rolig atmosfære, god sofa, gode stoler og bare avslappende. Så det tok heldigvis ikke så mye energi som jeg var redd for at det kunne ta. Bare kost meg i dag! De ansatte er så flinke og trivelige, kunne nesten hengt der bare for kosen sin skyld. Kan virkelig anbefale dette stedet. Spesielt ettersom at dette ikke er første turen vår hit. :)

Etter et titalls dansevideoer på youtube av gruppa jabbawockeez, masseskravling, litt leilighetsøk på finn.no, sommeren reiseplanlegging, litt mat, caprisonne, musikk, film på ipaden som gikk tom for strøm ganske fort.. Så jaa.. Da ble tatoveringen ferdig tilslutt. Selv ønsker jeg ikke å ha tatovering på min egen kropp, men Emma ble super fin! Her er skissen av tatoveringen! (Glemte å ta bilde av selve resultatet hehe.. BRAVO TOO MEE..)

Btw, jeg har fått langt hår! Hadde ikke helt fått med meg det før i dag, merkelig!

Da har jeg endelig våknet opp, og klar for en ny dag.. Sånn ca hvertfall haha. Nå er hvertfall dag 2 av Londonturen lastet opp og klar for å vises frem. Vet ikke helt når dag 3 kommer da jeg må bruke alle kreftene mine i hallen fremover. Er snart NM/NCL så planen er å gjøre mitt beste for å være frisk og rask med laget, så godt det går. Selvom jeg må ta det med ro for å ikke ødelegge meg helt, så har jeg ikke hjerte til å droppe denne konkurransen. Vil gå hardt utover stuntegruppene mine om jeg ikke er med, man er jo så avhengig av hverandre på cheerleading. Får heldigvis slappe av og litt tilpasset av trenern for at jeg skal klare meg igjennom dette. Så jeg tror dette kommer til å gå fint, håper jeg ikke ligger rett ut og dårlig all den tid jeg ikke pusher meg ut på trening.. Huff.. Kryss fingrene for meg! 

I en av mine bloggfrie perioder drev Team Gurthild å vlogget som bare det. For de som ikke vet hva Team Gurthild er så er det kort forklart en intern humor mellom Emma og meg. Dette oppsto på en tidligere jentetur til Rhodos, men det kan jeg fortelle om senere. I fjor sommer dro hvertfall Emma og jeg på tur til London, vår første tur alene sammen. Var utrolig gøy! Vi filmet gjennom hele oppholdet, og nå er jeg endelig i gang med å sette sammen klippene til en film. Her er hvertfall dag 1 av reisen! 

Valentine, den 14 februar, kom kjæresten på besøk i Oslo. Utrolig godt å ha han hjemme for en liten periode, men tiden gikk dessverre alt for fort. Men vi har kost oss med kino sammen med lillesøster Sunniva, sett "The greatest Showman". Vi har prøvd oss på langrenn, selvom jeg fort ble for syk for dette underveis.. Hehe.. Vi har vært på besøk hos faren hans der hans bitte lille lillesøster fikk sin 1 års bursdagsgave, vi spiste god mat og blåbærsmoothie til dessert. Jeg måtte ofc snike meg en tur ut med Emma imens Morten gamet litt, for Emma er jo dritkul! Vi dro med oss Kris, kompisen til Morten og min lagkamerat på cheer, til sverige en tur for litt shopping, selvom jeg sov hele veien til og fra haha. Jeg er så kul. Vi fikk også med oss guttegjengen ut til Oslo bar og bowling for litt biljard og bowling etterfulgt av pizza hjemme. Har hatt det helt supert! Selvom alle de timene som er til overs, som ikke er nevnt, har blitt borte til soving for min del. Utrolig hvor slapp og sliten jeg er, heldigvis er kjæresten super forståelsesfull og rett og slett den verdens beste jeg kunne hatt ved min side.

Jeg vil fortelle om en videoblogger jeg har fått helt dilla på. Søstera mi viste meg for noen uker siden en video av Liza Koshy, hun har mange artige opplastninger på youtube og jeg ler som bare rakkern selv på en dårlig dag. Hun har litt spesiell humor, men må innrømme at jeg er helt inn love with it! Noen som har sett på videoene hennes før? 

Her er noen av vloggene, eller gå inn her for å se alle: https://www.youtube.com/channel/UCxSz6JVYmzVhtkraHWZC7HQ

Jeg har alltid prøvd å ikke kjenne etter. Tenke på det. Gi det fokus. Mitt liv er slik jeg gjør det til. Og her kunne jeg hatt ramset opp et hundretalls med positive og selvhevene quotes. Men selv med all positive tanker, latter og glede, frisk luft og aktiviteter så har jeg egentlig rett og og slett vært på stedet hvil. Helt til legen sendte meg til ME spesialisten.. Det var både en befrielse å bli henvist dit med tanke på at det kom en ny mulighet for å få litt tips og triks for hverdagen, men samtidig skummelt, for jeg vil jo ikke få denne diagnosen... Og sjansen var jo der med tanke på at jeg er såpas mye sliten og det kognitive (hukommelsen, konsentrasjon, språket, tilstedeværelse etc..) har ikke vært i samarbeid med resten av meg de siste årene... 

Som jeg har skrevet allerede så fikk jeg altså denne diagnosen. Jeg klarer å gjøre ting i hverdagen, og er heldig som ikke har alvorlig versjon av sykdommen. Men allikevel er det mye som må omstilles.. Jeg har fått beskjed om å ikke pushe meg på jobb og treninger, planlegge aktivitetene mine som å eksempel gå en tur med boffen eller å dra på cafe skal nå planlegges slik at jeg har hvilt nok i forkant og hviler nok i ettertid... Jeg føler meg egentlig ikke så syk. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har en innstilling om at jeg nekter å være syk eller hva det er.. Men jo mer jeg lytter til kroppen og åpner meg for virkeligheten jo verre blir det. Det er skummelt! Ikke misforstå, jeg er ikke frisk selvom jeg pusher meg rundt i hverdagen og lar være å lytte til kroppen. Er tross alt dette som har gjort meg verre med årene.  Som sakt er det veldig rart å omstille seg, spesielt nå som jeg planlegger å flytte til Bergen til høsten. Jeg håper jeg snart klarer å få alt på plass, hodet er rett og slett helt forvirret av alt sammen. Det å godta at man er syk og må være forsiktig, det er ikke lett.. 

Selvom jeg ikke alltid orker å trene selv, er jeg gjerne med å ser på klubbens andre senior lag Shine. Det er her Sunniva, min lillesøster, trener. Fra tid til annen tar jeg med kameraet mitt og øver meg på actionshoots, synes dette er super gøy!

Siden sist har det nye året kommet, og det ble feiret med familie, venner og kjæresten. Når klokken ble slagen var vi en tur ut for å se raketter, hygge oss og ta litt bilder.

Tiden etter har jeg vært litt på treninger og trent jentene mine, tatt trenerkurs, besøk kjæresten i Bergen samtidig som influensa slo seg kraftig løs med høy feber og alt, jeg har fylt 23 år, hatt flere vakter i barnehagen som vikar og deltatt på konkurranse med klubben i cheerleading . Apropo barnehagen.. Stortrives virkelig, har faktisk aldri hatt det så bra i en jobb før som jeg har nå. Sendte til og med en melding til sjefen etter en dag på jobb for å skryte av hvor flott arbeidsplass det er. Er så herlige barn og ansatte der, oppleggene er supre og er alltid på jobb med et smil!

Hoftene mine har vært ganske så i sjakk, utrolig deilig følelse! Ingen smerter eller vondter på en stund i følge av dysplasi og belastning på musklene, men det er kanskje fordi jeg har hatt en god hvilepause i flere uker nå fra trening pga eksplosjon av smerte en periode... Men men, nyter friheten ved ingen bekymringer så lenge jeg kan. Hvertfall når det kommer til det området.

Men jeg må jo innrømme at jeg har en utrolig dårlig nyhet. Er vel ikke helt en nyhet, da jeg har visst dette i en uke nå, men for denne bloggen (selvom jeg skriver den til meg selv for hukommelsens skyld) så blir det vel en nyhet.. Jeg var hos Gunnar, spesialist for Myalgisk encefalomyelitt / ME, og fikk beskjed om at jeg har dette... Jeg liker ikke tenke på hvor sliten jeg egentlig er og innrømme for andre og meg selv at jeg pusher meg hver sekund i hverdagen... feller raskt tårer når det blir for mye inntrykk, smerter i kroppen og spesielt i leddene mine under for mye aktivitet, ligger unormalt mye i sengen/sofen for å bare være 23 år, sliter med å huske/konsentrere/regne og bare være tilstede i øyeblikket.. Er så mye rare og irriterende greier i hverdagen som jeg automatisk nekter å fokusere på. Jeg vil være som de andre flest. God på skolen, i jobb, være med venner og trene ordentlig, ha energi til å være en god rollemodell for barna på jobben og som trener i klubben, kunne kle meg og sminke meg fint hver dag, være aktiv på sosiale medier hele tiden, gjøre en ekstra innsats for familie, venner, kjæresten og samfunnet/verden over. 

For har vært så mye syk og skadet med tiden som har gått at dette blir nesten for mye for hodet mitt å forstå. Men jeg prøver å ta det til meg... For å ikke bli verre, noe jeg nå vet at jeg kan bli.. Alvorlig verre.. De som har den verste versjonen av ME ligger i et mørkt rom og tåler ingen inntrykk. Det nekter jeg skal skje meg.. Så jeg har begynte å prøve å endre meg litt. Slutte å pushe meg selv og lytte mer på kroppen. Er ikke noe vits i å strebe etter å føle at jeg er på lik linje med folk rundt meg.. Jeg må bare begynne å godta at jeg er meg, med mine positive og negative sider. Et sammensatt menneske som må ta det mer med ro for å bli frisk.. Og selvom jeg ikke klarer å omstille meg sånn over en uke, så skal jeg klare det. Ved støtte fra legene mine og nav (forhåpentligvis), så skal det ordne seg.. (Det økonomiske er jo tross alt noe av det som gjør at jeg sliter meg ut mest.) Kanskje jeg klarer å få nok ro i hverdagen til å klare å lese ett fag og etterhvert komme videre i utdanningen? Kanskje jeg kan endelig, etter fem år som fengslet i vg3 studiespesialisering, snegle meg videre mot vitnemålet hvis jeg slutter å pushe meg selv og strebe etter alle andre? At denne diagnosen kan hjelpe meg til å klare å sjonglere jobb, skole, familie, venner, trening, kjæreste, fritidshygge og liknende med tiden? Fy søren det hadde vært en drøm! Bare tanken på 100% jobb og familielivet, det standar A4 livet, er noe jeg faktisk kan oppnå? Isåfall tror jeg at jeg har tatt første skrittet mot dette nå, både innrømmet at jeg sliter fysisk og psykisk mtp på ME og i tillegg har begynt å åpne meg litt for å føle på utmattelsen.. Skummelt? JA! Men nødvendig....

Akkurat nå ligger jeg i den store dobbelsengen min på hytta i Hedalen. Hjemme er det ikke like stor plass på rommet, så jeg nyter muligheten til å ligge på langs over sengen nå som jeg kan. Nå er det 2. juledag og det kribler inni meg av tanken på å komme tilbake til Oslo. Men det snør som bare det ute, lett snø som legger seg oppå isen.. Så jeg krysser fingrene for at vi får bilen opp og ut av innkjørselen.. For der er det speilblankt og bratt..

Morten er hjemme for julen, og gleder meg mer enn noe annet til å gi han en god juleklem. Det har bare gått 4 dager, men det føles litt mer ut som 4 uker i skrivene stund. Jeg er så glad for at vi er sammen, sterkere enn før. Føler meg nyforelsket som bare det, selvom vi møttes for to år siden i mars. Tiden går så fort! Alle som har kjæreste vet nok hvordan dette føles ut som, men selv er dette første gangen jeg virkelig er lykkelig med en gutt. 

Ting har vært litt rart i høst, men nå har brikkene samlet seg og kommet på plass igjen. Er så utrolig deilig å ha verdens beste gutt tilbake igjen. Den 18 var jeg så heldig å kunne møte han igjen, og den 19 dro vi avsted til Trysil på hytta. Var så utrolig fint der! Masse snø og nydelig natur. I tillegg har vi kost oss med god mat, film, shopping, skibakken etc. Er så deilig å føle på at det bare er han og meg. Avstanden gjør det ekstra godt å møtes igjen, og hvertfalll nå. Jeg har virkelig en super kjæreste, og jeg føler meg så heldig og takknemlig for at han er en del av mitt liv. 

Oslo Cheerteam Galaxy har vært min redning denne høsten.. Trene sammen med laget mitt. Jentene jeg er trener for. Muligheten til å fordype meg i Trener 1 kurs. Det er dette som har holdt motet oppe. Det har skjedd så mye rart siden august med venner, kjæreste, jobb, smerter i kroppen, utmattelsen etc som har påvirket skolen og hverdagslivet enormt.. Dessverre var jeg også altfor optimistisk når jeg meldte meg opp til skolekurs og eksamener i sommer, så det ble det for mye på en gang. Ting gikk ikke akkurat min vei.. Men når ting er vanskelig og tungt har det vært godt å kunne være en cheerleader. Man glemmer alt for en stund og bare gjør det du elsker med en herlig gjeng. Til tider er en hobby det eneste man trenger. Et sted man kan flykte til for å koble ut, snakke ut med gode venner, jobbe mot et felles mål og føle mestring. 

De aller, aller fleste har erfart at livet har oppturer og nedturer. Og det er viktig å kunne føle på dem begge. Men man kan ikke føle på alt hele tiden. Det å se virkeligheten inn i øynene i altfor lang tid når virkeligheten er veldig tung kan knekke selv den sterkeste. Dermed endte jeg opp som en person som fortrengte alt som var vondt og nektet å innrømme at jeg var nede. Lagde en fasade, en sterk rustning. Ingen skulle se eller få vite at ting ikke var greit. Og somregel klarte jeg å tro på det selv. Folk trodde jeg var verdens lykkeligste person under disse tidene, men skinnet kan bedra. Men å leve i dette tar enormt mye krefter, man merker det ikke, men det sliter en ut sakte men sikkert. Jeg kan vedde på at det er utrolig mange folk som har vært borti dette, det er jo nærmest en trend at folk sliter med utbrenthet, angst etc.. Vi skal liksom alltid være så glade, være flinkest og best i alt, være en bestevenn for alle, ha en god jobb og utdanning, ta vare på folk rundt oss og tilslutt... Ja, tilslutt står vi der da.. Utbrente og ensomme. Jeg tviler på at dette er et ukjent fenomen for de fleste.

Men det at vi er så mye overalt, flyr hit og dit, tanker og følelser tar over og ting blir kaos.. Gjør oss til menneske. Vi er så sammensatte av alt mulig at vi rett og slett bare burde godta at "this is life". Vi får bare ta på oss et smil og heve hodet, finne frem musklene og trampe oss gjennom livets utfordringer. Ikke vær redd for å være ærlige og ha et åpen sinn om at vi alle føler på de samme vonde følelsene og nedturene. Ikke steng deg inne og skyv alt bort. Du er ikke alene eller unormal. Det er ikke klaging å fortelle om sine sårbarheter. Be proud of who you are!

Nå har september flydd av sted, og mye rart har skjedd denne måneden også. Jeg har trent med laget, Eclipse, og med gruppen min, Aliens. Vært trener for Thunder jentene og hatt trenermøte hos Ida. Blitt bedt på gardeball og møtt Gardisten, Sindre, for første gang. Stemt ved valget. Heiet på Oslo Maraton med gjengen og trent utenom i hallen en god del. Vært i Hedalen i høstferien. Begynt innkjøp av julegaver, selvom det er ganske tidlig haha. Vært i en super koselig dåp i Tronheim med Morten og hans familie da Lille Selma Sol ble døpt. Samtidig var det foreldrenes bryllup som de overrasket oss med i kirken. Vært på innflytningsfest hos Hedda. Skaffet meg polaorid kamera. Vært med venner og jaa.. Mye rart har skjedd denne måneden. 

Den siste tiden har vært ganske slitsom, utmattelsen har vært litt sterkere og jeg har måtte jobbe veldig psykisk for å få utført de vanlige hverdagsaktivitetene. Jeg har sluttet å jobbe på aktivitetsskolen, og har heller bare fokus på skolen og cheerleading. Da jeg er utøver, kaptein, trener, ansvarlig for video og bilder til instagram for laget og laget jeg trener, og samtidig har Group Stunt på si så kan det bli ganske mye energi som blir brukt. MEN, i går kveld dro mor, lillesøster og jeg til huset i Hedalen, så nå er det bare ro og avslappning som står for tur. 

Utrolig fint å være her, lukta, lufta, naturen, menneskene, bebyggelsen og atmosfæren er noe helt annet enn hjemme i Oslo. Nå er både vår og høst her på en gang. Men noe jeg ikke har sett her før som har kommet i år er super mye sopp. Flere arter, men uheldigvis for det meste den gifte versjonen.. Men men, alt i alt, Superdeilig å være tilbake på bygda! <3

​

Vet ikke hvor mange ganger, men Theo og jeg har ihvertfall vært masse på turer denne helgen. Er så utrolig koselig med det milde høstværet som har kommet! Er fortsatt varmt, men luften er friskere og lyset endrer seg mye gjennom dagen. Litt dugg har jeg sett de siste dagene, men aller best er mørket som kommer tidligere. Jeg elsker natur og universet, så når stjernehimmelen kommer frem er jeg mer enn bare glad! Ikke lenge til pappas stjernekikkert skal frem nå! God søndag videre! 

Endelig helg! Føler det skjer så mye hver dag at den lille fritiden jeg ender opp med å ha bruker jeg på å sove.. Men føler jeg trenger det nå som jeg har skikkelig hostesjuken og ganske tung i hodet for tiden. Håper det går over snart for er slitsomt å få hosteanfall midt under treningen. I går var jeg på ukas turntrening med laget, og synes helt ærlig dette er noe av det morsomte. For jeg har så lyst til å bli trygg i å kaste meg rundt i flikk! Måtte også ta en av turntrenerne i hånde på sesongen mål.. Araber Flikk Salto... Haha, altså.. Jeg skal prøve hvertfall, men psyken min er ikke en av de sterkeste når det kommer til turn dessverre. Så får bare krysse fingrene og jobbe på så godt jeg kan. Er hvertfall utrolig kos å trene med Eclipse gjengen, de holder motivasjonen min på topp hvertfall!

Også er det ikke en hemmelighet at jeg elsker å være base i cheerleading. Jeg har såklart prøvd å fly, men å gi kontrollen bort til de under meg er ikke noe jeg trives med. Jeg høres helt kontroll freak ut, men liker absolutt ikke høyder hvor jeg lett kan falle ned.. Litt høydeskrekk ja.. 

Allikevel ble jeg overtalt til å prøve partner stunt. Noe jeg aldri trodde noen skulle få meg med på, var nok nysgjerrigheten min som vippet over tilslutt tror jeg. Partner stunt er forrest der hvor en person løfter alene en annen person opp i luften. Dvs jeg tvang med noen sterke karer til å stå rundt oss i tilfelle jeg skulle face plante, for det scenarioet så jeg ganske tydelig foran meg. MEN VI STO STØDIGE, eneste som ødela var skrekken som gjorde flyer jobben min litt vanskelig, tenkte altfor mye på å falle ned hahahaha! Så om jeg ble stolt av megselv for å ha pushet meg til dette skal jeg love dere at jeg ble, hahha! Respect for Flyers! 

​

Hei igjen! Nå har jo tiden flydd avsted, og skole, jobb, cheer treninger, coaching jobb og hele hverdagen kommet på plass igjen etter ferien. Må si jeg savner ferien litt allerede, gikk så altfor fort!

Men idag skjedde det noe utrolig artig for meg på trening! Jeg ble valgt som lagets kaptein! Noe som er utrolig spennende, er på en måte trenernes høyre hånd og mellomleddet mellom utøvere og trenerne hvis det trengs. Ser virkelig frem til dette, så er litt i ekstase nå yaaaaay!

Er også utrolig koselig i Galaxy, er så fornøyd med å komme tilbake til gamle klubben min! Alle er så trivelige, morsomme og artige treninger med mye fokus på styrke, kroppsbeherskelse og teknikk i stunt. Ingen treninger er helt like, og føles så bra med godt gjennomførte økter ! Har virkelig savnet dette! Og ikke minst savnet at alle blir sett og får jobbet fra eget ståsted, ja nå tenker jeg på hoftene mine og at laget har forskjellige utgangspunkt av erfaringer. Kan ikke skjule at jeg er spent på tiden fremover med laget 😍

I helgen har jeg forresten vært på besøk hos Morten i Bergen, og hadde det utrolig koselig! Ble dessverre forskjølet så den hosten min er jeg ganske flau over. Tåler ikke så godt å sove med vinduet åpent gitt.. så har enekstrem hoste! Jeg krysser fingrene for at jeg ikke har smittet noen på trening idag.... He hee... Isåfall Good start as the bre captain 🙈🙈

Nå har min flotteste kjæreste dratt avsted til Bergen for å studere, og jeg er igjen i Oslo. Noe som er veldig rart da vi har vært med hverandre nesten hver dag i 1,5 år... Det meste vi har vært borte fra hverandre i strekk er en ukes tid, men nå må dessverre dette forandres på. Planen er å dra bort til han ca 1 gang i måneden, en helg i ny og ne. Men det er absolutt bedre enn ingenting! Må si jeg allerede savner kjæresten min veldig, og nå er det bare gått fire dager haha! Ler av meg selv ved tanken! Men skal tilpasse meg fint jeg, føler ikke at dette kommer til å bli noe problem i det hele tatt mtp at vi er så trygge på hverandre. #happyinlove

Fredag forje uke, den siste hele dagen vi hadde sammen før avreise, var ikke annet enn perfekt! Vi hadde en kjempetrivelig dag med avslapping, pakking, førsteklasses date på Ekebergresturangen og en utrolig trivelig filmkveld sammen i sengen med laptopen i fanget. Og for dere som lurer så anbefaler jeg å se på Z Nation på netflix, er endelig en ny sesong ute! woop woop 

Fant på enda en ny blogg her om dagen. Denne ble laget på nettstedet nouw og hadde helt glemt den bort. Her kommer ett av innleggene som lå der inne.  

 I helgen har vi vært syv jenter på hyttetur til Lysern, etter en harrytur til sverige først. Noe som har vært en utrolig flott tur alt i alt! Første dagen var vi veldig heldige med været så utover kvelden måtte vi kaste av oss klærne å hoppe utti. Har bare ett ord til akkurat det: #DIGG ! Turen i seg selv har vært en fest, med litt soling, bading, båttur, god mat, dans, sang, soling, grilling, pokemonjakt, alias, yatzy, photoshoots, nydelig natur og kosemose delux!

Etter rundt 4 års tid borte fra yndlingssporten min cheerleading, begynte jeg opp igjen i november i 2015 i viqueens på nybegynner laget for senior. De trener 1 gang i uken, og denne gjengen var jeg på tur med til NM i Tønsberg i 2016. Vi hadde det veldig gøy, og her er noen av bildene fra helgen :)

I dag har jeg vært så heldig å få møtt to gode gamle venninner jeg ikke har sett på utrolig lang tid. Den første jeg skulle møte i sentrum av Oslo var Sara. Sara møtte jeg via cheerleading for mange år siden, og deretter ble vi gode venner. Etter å ha kost oss på en iskald cafe, brr.. Dro vi videre til hennes nye leilighet på Grunerløkka, må si jeg er misundelig på utsikten hennes fra balkongen, sååå fint! Vi var veldig heldige med været når vi gikk fra cafeen og ut på tur, sola tittet frem etter dagens tidligere regn. Lettelse!

Deretter endte jeg på bussen for å dra til Oslo City der Gina ventet. Åh gud så lenge siden vi var knoll og tott. Vi møttes faktisk i barnehagen når vi var ca 1 år gamle, og best friends siden. Da været enda var fint endte vi med å tusle et stykke før vi slo oss ned på en annen cafe enn jeg hadde vært på tidligere. Utrolig koselig og rolig sted, veldig chill når man har mye å prate om og ta igjen siden sist vi klegget sammen haha. #smoothietime

Etter en stund pekte vi nesen hjemover, og for en gang skyld spiste jeg middag hjemme med familien før jeg pilte meg tilbake til kjæresten. Blir aldri lei av han for å si det sånn, og nå drar han snart avgårde så får være hos han så mye jeg kan nå! #inlove

Da er hytta vasket og låst og vi har dratt hjem til Oslo igjen. Egentlig veldig deilig deilig å komme hjem selvom vi var borte knapt en ukes tid. Disse dager tilbringes i stor grad med min flotte kjæreste, Morten. Han skal nemlig flytte til Bergen for å studere nå til høsten, og han drar allerede på lørdag... Så da får vi prøvd avstandsforhold også, enda en erfaring rikere skader ikke. Akkurat nå er han på jobb, så snart begynner jeg å gjøre meg klar for å ta en sjapp tur hjemom å fikse meg opp for litt stunting på Ekebergsletta med noen andre jenter inkl my lillsiss. Og jada, hu er med meg nesten overalt, men er koselig det da med tanke på hvor godt vi kommer overens. Then I wish you all a great day because now i going to go go (:

I et tidligere innlegg skrev jeg om noen av mine utfordringer jeg har hatt når det kommer til sport gjennom tiden. Og jeg er fortsatt utrolig glad for at jeg har kommet såpas til hektene igjen, hadde jo aldri trodd det. Men, noe jeg vil fortelle om nå, er en av mine beste opplevelser innenfor cheerleading. Det er såpas nylig som sist konkurranse, Summer Open. Denne dagen var en blanding av regn og sol, litt kjølig men det fungerte akkurat å gå i uniformen som vi hadde brettet opp til magetopp. Må si jeg trives bedre i magetopp enn i heldekkende drakt som vi hadde på Viqueens Rush. Føles mye mer profesjonelt å gå i magetopp i tillegg til at vi ville skille oss litt ut fra laget.


"For dere som ikke vet så mye om dette laget så er Rush et seniorlag fra alderen 15 og oppover. Dette er et litt øvet slash nybegynner lag innenfor klubben Viqueens, som er en av flere klubber i Oslo. Grunnen til at jeg gikk her, og ikke på et mer erfarent lag er jo mye pga at jeg trengte en rolig tilbakekomst til sporten, og her var det bare 1 trening i uken og det krevde ikke så mye av kroppen"

Grunnen til at jeg var på denne konkurransen er ikke fordi jeg skulle konkurrere med laget, for laget valgte faktisk å trekke seg pga liten interesse blant utøverne. Men heller det at noen av oss mer erfarne utøverne på laget ønsket å vise frem hva vi egentlig er gode for. Vi har nemlig satt oss sammen i en gruppe, altså en group stunt, der vi utenom treninger og etterhvert under treningstidene også øvde på et annet nivå enn de andre. Vi lærte oss nye triks og fikk utfordret oss selv. Vi har trent og trent, og tilslutt har vi klart å lære oss flere Level 6 elementer, dvs elementer som tilhører det høyeste levelet, og tilslutt sto igjen med et show vi ville vise frem.

Målet vårt var absolutt ikke å vinne konkurransen, det kunne vi vel se litt langt etter mtp hvor flinke flere utøvere er og hvor mage fler år de har vært på toppnivå, men vi ville bare vise hva jentene fra Rush faktisk har klart å lære seg alene bare ved å trene utenom treninger. 

navnet er ganske morsomt faktisk, Viqueens Kinder. Dette kommer av at vi er en godt blandet gjeng mtp hudfarger. Isabele som er flyer har den fine brunfargen, imens Martine har en lysere brunfarge, så kommer Viktoria og Nora med en gyllen lys farge og tilslutt meg... Bleik som bare det, haha! Kinderegg er jo tross alt en blanding av lys og mørk, så dette passet bra. Nam nam! 

Vi hadde faktisk tenkt at vi kom til å havne på siste plass, da vi bare hadde øvd ett par få måneder sammen, og forskjellen på dette nivået og det vi ellers trente på er enorm, men allikevel klarte vi å slå hele to lag! Og det var bare såvidt vi ikke slo gruppe nr 3 også, så jeg er suprised! And really proud! Lets go Kinder!!! 

Idag har det regnet en del, men har ikke stoppet oss fra å ha det gøy! Etter å ha hatt en pomfri date (yes, vi er usunne, tenke seg til haha) på resturangen på campingplassen turet vi ut i regnet og ENDELIG fikk vi hoppematten helt for oss selv! Var visst bare vi som ikke brydde oss om å bli våte. Nå sitter vi inne i hytten med pysj og gomler på noe middagsmat, ser på youtube videoer av eldre cheerleading rutiner og er i dette moduset -> kos kos kos!

Fredagen har gått til kos typ hele dagen. Vi begynte med en trivelig frokost ute på verandaen i den lille søte grønne hytta vår, mor, lillesøster og meg. Flott vær og camping stemning delux rundt oss. Deretter dro vi raskt ned til bassenget, og jeg tror søss og jeg var like ivrige som de små barna med balllek og dykkemasker, haha! Er sånn det skal være synes jeg! (:

Sola har skint veldig av og på idag, men når den tittet frem var det perfekt værforhold, så litt soling måtte da til. Ikke det at jeg blir noe særlig tæn at all, men er jo chillern å ligge i sola uansett! Når jeg først er så lys i huden har jeg godtatt det, så er faktisk ikke et must å gå rundt solbrun for min del. 

Mot kvelden dro vi alle fire ned til Åsensbruk, stedet der vi hadde huset vårt før i tiden. Vekker mange gode minner, selvom jeg ikke enda ønker å besøke gamlehuset etter at vi måtte selge det. Er egentlig litt vanskelig at det er noen nye eiere der nå, men men. Vi dro uansett til en båthavn like ved, dro frem grillen og lagde oss deilig grillmat.

Aner ikke hvordan type pose dette her skulle forestille seg, men la oss kalle det freestyle! (x

Etterpå ble det is, stranden med boffen, siste møte med ei av jentene vi ble kjent med her borte og ikke minst battery fresh (dont you dare try this drink if you not want to be addicted haha)

Wish you all a good night <3

- ikke reklame-

Noe jeg synes er veldig trivelig er å sette meg ned i godstolen, med pute i ryggen og macen på fanget. Helt rolig rundt meg, bare meg og stillheten. Vet dette høres trist ut, men synes virkelig det er deilig å koble helt ut på denne måten i ny og ne. Ofte, som mange andre mennesker rundt om i verden, ender jeg opp på nettbutikker og drømmer meg bort i all slags ting, tang og spesielt klær haha! 

Stilen min kan diskuteres for jeg kan bære klær for enhver smak. Pleier ofte å bare kle meg etter sinnstemning, alt fra kjedelige koseklær til tipp topp jåle topp i mange lystige farger. Akkurat nå har jeg tittet litt på Nelly, og her er noe av det som fristet.

                

Flirty Shoulder Dress - 249 kr                 Dreamy Lace Jumpsuite - 449 kr                 Militia Treningstights - 649 kr

                 

Jumpsuite - 899 kr                                        Genser - 179 kr                                     Jakke - 399 kr

                 

Sports BH - 299 kr                                    Hoodie Dress - 499 kr                                 Topp - 349 kr

For ca 3 år tilbake lå jeg på Ullevål sykehus, i en hvit seng som kunne trilles rundt, i et rom fult av ukjente eldre pasienter, nåler og ledninger var festet til kroppen min og ikke minst fikk jeg jevnlig dosering av bedøvende smertestillende. Jeg orket såvidt å ha besøk av min nærmeste familie, jeg kastet opp jevnlig og klarte såvidt å bevege meg. Jeg hadde vært gjennom en 5 timers lang operasjon, derav 5 kirurger som kjerte, hakket, vred og skrudde i meg. 

Jeg ble født med hofteleddsdysplasi, og det var starten på det hele. Heldigvis hjalp behandlingen jeg fikk som baby en god stund. Jeg rakk å bli 17 år før det smalt skikkelig til, og hverdagen ble plutselig snudd på hodet. Jeg ble introdusert for cheerleading når jeg var 16 år, og jeg ble virkelig bitt av basillen. Jeg var på treninger via den flotteste klubben Oslo Cheerteam Galaxy alt fra 3-5 ganger i uken. Trente og pushet meg. Hoppet rett inn i et erfarent lag, og overgangen var ganske stor. Men fy søren som jeg elsket dette her!

Men en dag, under en joggetur med laget begynte hoftene å gjøre vondt. Et merkelig sted i hoftene på begge sider, men den ene siden var det noe ekstra rart med. Men jeg valgte å fortsette å løpe, for jeg skulle ikke være den som ga opp bare av litt vondter. Jeg begynte etterhvert å henge litt etter de andre, for det ga seg ikke.. Men tilslutt som smertene ble ille, valgte jeg å spurte inn mot mål istedenfor å la smertene knekke meg. Men plutselig sa det STOPP.

Etter denne dagen slet jeg med å gå, jeg haltet bortover dit jeg skulle. Jeg klarte ikke trene mer med laget, jeg satt bare på sidekanten å tøyde hoftene. Det var det eneste som ikke gjorde vondt. Men ettersom tiden gikk måtte jeg gi meg, var ikke vits i å håpe på å kunne fortsette mer. 

Men nå, 5 år etter denne hendelsen har jeg klart noe ingen trodde jeg skulle klare. Jeg har ikke bare bevist for de mange forskjellige fysioterapeutene jeg har hatt at jeg klarte å komme tilbake, men også megselv, som etter lang tid har fått høre at jeg aldri skulle klare å løpe igjen og hvertfall ikke drive med cheerleading. Men nå, dagen før jeg dro på jentetur med mamma og lillesøster, klarte jeg å gjøre flikk flakk helt alene på trampolinen!!! Og jeg er så absolutt klar for å trene cheerleading til høsten i gamleklubben OCT Galaxy, ikke minst har jeg fått tildelt en jobb som trener også! This Is More Than A Dream! <3

- Fant ut at kameraet mitt ikke var så bra i kveldslyset - 

Utrolig koselig med hele familien samlet i går! Fikk ikke tatt så mange bilder, men hva gjør vel det når man skal leve litt her og nå haha. Var på stranden i dag alle sammen, og var utrolig deilig i vannet! Dumt vi ikke hadde på badetøy, men deilig å ta en tur ned uansett. Vi spiste deilig lunsj på vårt gamle yndlingspizzeria i Mellerud sentrum, spilte spill og bare kooos, rett og slett. 

 sang lånt fra hits for kids vol 10: Lets this party never end av Mark Oh